No title

Det har vært høy temperatur på debattenom friere skolevalg. Påstandene har sittet løst både blant politikere som er motstandere av reformen, og også på lederplass i enkelte aviser. Det er derfor på sin plass å bringe debatten over på et mer saklig og nøkternt nivå. Da passer det bra å redegjøre for sakens fakta som er etterprøvbare både i protokoller og i statistikk fra inntakskontoret.

1. Høyre, Venstre og FrP har vedtatt at det skal gis anledning til å velge skole på samme måte som man lenge har kunnet velge studieretning/kurs. For hvert kursønske kan søkerne føre opp 3 skoleønsker. Etter 2. inntak har hele 89 % kommet inn på sitt første kursønske, det betyr at vi ligger litt bedre an enn i fjor. I tillegg har 85% fått innfridd både første kursønske og første skoleønske. Dette er svært gode tall som vi av erfaring vet blir ennå bedre når skolene nå overtar ansvaret for inntaket.

Elevene konkurrerer om opptak til den skolen og den kursretningen de ønsker å gå på på bakgrunn av karakterene fra ungdomsskolen. 10% av plassene er forbeholdt elever med svakest karakter som ellers ikke ville hatt anledning til å komme inn på skolen nærmest hjemmet. Uavhengig av fritt skolevalg, er det karakterene som avgjør hvilken skole elevene kommer inn på.

2. Etter at friere skolevalg ble vedtatt, behandlet Hovedutvalget for utdanning inntaksreglementet som gir regler for hvordan inntaket til skolene skal praktiseres. Det er en sak som behandles på høsten hvert år. I dette reglementet foreslo administrasjonen at det ikke lenger skal gis fortrinnsrett for elever ved egen skole til 2. og 3. klasse. Det er vi uenige i fordi det er viktig at man får ro over skolegangen sin. Friere skolevalg skal i hovedsak gjelde når man søker til 1. klasse. Derfor lagde Høyre et forslag om at elever skulle ha fortrinnsrett til å fortsette ved egen skole . Venstre var de eneste som støttet forslaget, noe som førte til at det falt. Partier som Ap og SV som til stadighet skriker om hvor ille det er med friere skolevalg har med sin stemmegivning 28.11.02 innført en ordning i Akershus som sørger for mer konkurranse enn det Høyre, som er for fritt skolevalg, mener er klokt.

3. Flertallet i fylket anført av Ap og SV vedtar budsjettene som igjen bestemmer hvor mange klasser skolene skal ha og hva elevene kan velge mellom. Høyre, V, og FrP har bestemt at elevene skal få velge skole, men det er flertallet bestående av AP, SV, KrF, V og SP som har bestemt hva elevene får velge mellom. I siste budsjett foreslo Høyre å bruke 12 mill. mer på flere klasser for høsten 2003, men ble igjen nedstemt. Kortfattet betyr det at flere skoler ikke kan forsette i 2. og 3. klasse med det antall klasser de har hatt for 1. klasse. Konsekvensen er at flere elever må bytte skole.

4. Disse to forholdene plasserer entydig ansvaret for at elever må bytte skole etter 1. klasse hos SV, Ap & Co. Flere innlegg og ledere i ØB har derfor feil adresse når de skylder på friere skolevalg for de problemene mange elever i Follo har. Ap’s Siri Hov Eggen (Vestby) og Krf’s Bjørg Malme (Ås) bør avkreves svar på hvorfor de stemte som de gjorde.

5. Senest på juli-møtet i Hovedutvalget for utdanning forslo Høyre, Venstre og FrP å komme flere elever i møte ved å opprette inntil 4 ekstra klasser. Det fikk vi vedtatt selv om SV, Ap, Krf og Sp stemte imot. Trist nok for de elevene som kunne fått et bedre tilbud valgte Bjørg Malme fra Krf å anke saken til Fylkesutvalget for dermed å sikre seg at disse klassene ikke kom i gang til skolestart.

6. Det har blitt gjort et poeng av at det har vært dobbelt så mange klager på inntaket som tidligere, ca. 80 klager. Disse ble raskt redusert til om lag 40 ved at inntakskontoret tok en telefon til elevene og fant en grei løsning. Dermed er antallet klager det samme som i fjor. Av de 21 klagene som ble behandlet av klagenemda 13.08. omhandlet kun 2 for lang reisevei og begge klagerne fikk medhold, den ene etter forslag fra Høyre.

7. Selv om Hovedutvalget for utdanning har vedtatt et detaljert inntaksreglement, har inntakskontoret utfylt det underveis i årets inntak. Disse tolkningene informerte inntaksleder Hovedutvalget om i slutten av juli, like før 2. inntak var klart. Det betyr ikke at det er politisk enighet om hvordan inntakskontoret har tolket dette reglementet. Eksempelvis vil Høyre, Venstre og FrP at Fylkestingets vedtak om maks samlet reisetid pr. dag på 3 timer skal legges inn som en forutsetning ved inntaket. Vi vil også at de elevene som kommer inn på sitt 1. kursønske men ikke på noen av skolene de har ønsket seg, skal få uttale seg om de heller vil ha et lavere kursønske kombinert med en skole de har ønsket seg, før inntakskontoret plasserer dem på en skole de vil til. Å påpeke dette er ikke å skylde på andre. Det hadde vært lurt med en politisk avklaring på forhånd omkring så sentrale temaer.

8. Ut fra debatten som har figurert i media skulle man tro at det bare var i Akershus man har innført fritt eller friere skolevalg, og at dette er et så mislykket system at det må stoppes før det er ordentlig innført. Fritt skolevalg er imidlertid allerede innført i Oslo, Vestfold, Rogaland, Sogn & Fjordane og Møre og Romsdal. Når så mange andre fylker har et system som fungerer, må det også være mulig å få til et velfungerende inntakssystem i Akershus.

Totalt 50 elever med rett til videregående opplæring sto uten tilbud i hele Akershus etter 2. inntak. I fjor var det 80, i 2001 var tallet 534. Vi vil imidlertid oppfordre til at de som ønsker å ta et ”oppgjør” med friere skolevalg finner riktig adressat". I og med at det flest elever og foreldre har reagert på I år er det faktum at en del elever må bytte skole etter 1. og 2. år på vidergående skole. Ansvaret for dette sytemet har AP, SV, KrF, SP og FRP.